Hva er Et eget rom?

Publisert den av kirstenmuhle.no

Et eget rom huser tre foretak: Steinwender Tekst, Kirsten Muhle Litteratur og Purusha Yoga. Liselotte Steinwender, Camilla Høgtoft og meg selv deler dette lyse, delikate lokalet i Kongensgate 37, Bakgården i Sandefjord. Kirsten og Liselotte bruker det som kontor til bl.a. skriving og arrangerer lesegrupper, skrivekurs og litterære arrangementer. I tillegg er det utsalgssted for … Fortsett Hva er Et eget rom?

Planlegger høsten 2018

Publisert den av kirstenmuhle.no

Til høsten skjer det mye bra, med blant annet oppstart av lesegrupper og skrivekurs for eldre og demente (mer om dette senere), og kanskje blir det noen foredrag også. Jeg er ledig tid for oppdrag i september og november. Kanskje kan jeg komme til et bibliotek eller en annen fin møteplass  nær deg? Jeg tilbyr … Fortsett Planlegger høsten 2018

Et eget rom

Publisert den av kirstenmuhle.no

Essayet A room of ones own/Et eget rom ble først publisert 24 oktober 1929. Essayet var basert på en rekke forelesninger ved Cambridge University i oktober 1928. Essayet er generelt sett på som en feministisk tekst og er angitt i argumentene for både bokstavelig og figurativt plass til kvinnelige forfattere innenfor en litterær tradisjon dominert … Fortsett Et eget rom

Bare et menneske

Publisert den av kirstenmuhle.no

Jeg holder av og til foredrag om bøker som omhandler psykisk uhelse. Dette kan være for studenter innen helsefag f eks sykepleiere med spesialisering innen psykiatri. I slike fag er litteratur en stemme det kan være vel verdt å lytte til. Stemmer i romanene gir en nærhet og en troverdighet. I skjønnlitteraturen  finner vi et  … Fortsett Bare et menneske

Poesistunt

Publisert den av kirstenmuhle.no

Når "May og meg" (Vi kaller oss det når vi leser dikt) setter oss ned sammen for å plukke ut dikt skjer det magiske ting, diktene kommer til oss. Vi har tidligere i prosessen hatt et møte hvor vi snakket løselig om temaer, så går vi hvert til vårt. Svermer foran hver vår bokhylle, blar i bøker, faller i staver, eller rister på hodet. Så møtes vi igjen. Da settes programmet. Vi leser høyt for hverandre, faller i staver, svermer over bøkene, eller rister på hodet. Akkurat passe langsomt og omstendig trer dagsprogrammer seg frem. Magi og magi, men dog - det blir et poetisk variert program som likevel har en linje i seg, en tynn rød tråd. Alle diktene appellerer til oss, snakker til oss på hver sin måte. De som ikke gjør det, får ikke være med.