Vær raus

Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er raushet med ønske om se på hvordan raushet kan gi bedre helse. På sosiale medier vil hashtag èn #værraus brukes, mange ulike elementer vil kunne knyttes til denne kampanjen. En faktor ved å være raus kan være å gi av sin tid til noen som trenger det. Jeg er ambassadør for Verdensdagen og vil i dette innlegget skrive  om ensomhet. Jeg gir deg også boktips om 12 bøker som på forskjellig vis tar opp ensomhet. Jeg tenker at å gi av sin tid og forsøke å nå frem for  gjøre en endring for en som er ensom kan være et raust og godt sted å begynne, både for deg selv og de andre.

Det er mange myter om ensomhet. Myter som at det er flere menn enn kvinner som er ensomme, myter om at det er spesielt skandinavere som er ensomme, myter om at det er flere ensomme nå enn før, flere ensomme nå fordi flere bor alene.

Dette stemmer ikke,  men derimot stemmer det at ensomhet kan være et alvorlig problem for dem som rammes. Ensomhet er skambelagt. Ensomhet har en sterk følelse av tristhet i seg. Ensomhet er smertefullt følelse og en føler mangel på nærhet til andre.

pexels-photo-206336.jpeg

Nå omtalte jeg den kroniske ensomhetsfølelsen. Fordi vi er flokkdyr, blir ensomhetsfølelsen så tydelig når vi er i et rom fylt av mennesker hvor man ikke har en spesiell forbindelse med noen.

Mennesker har iboende behov for kontakt med andre helt fra vi er små, det sier seg jo selv at vi ikke alltid  kan få dekket dette behovet når vi  ønsker det, så ensomhetsfølelsen er vi vel alle kjent med. Dette er kanskje den forbigående ensomhetsfølelsen, som er vond der og da, men heldigvis glir den over – for de fleste.

Ensomhetsfølelsen er din egen følelse, den handler om hvordan du opplever ditt forhold til andre.

Det er flere undersøkelser om eldre og ensomhet, resultatene her er så sprikende og det har vist seg at det er vanskelig å gjennomføre kvalitative studier. Epidemiologiske studier tilsier at ensomhet ikke mer utbredt enn tidligere, på tross av at ensomhet får mye mer oppmerksomhet nå enn tidligere. Storbritannia har fått Ensomhetsminister, noe jeg synes er helt fantastisk, og Norge har fått en eldreminister,  som helt sikkert har ensomhet blant eldre på agendaen. Det er også rundt juletider stort fokus på «de ensomme», som kampanjen til Kirken bymisjon «Gled en som gruer seg til jul», «Jeg er ENsom bryr meg-kampanjen til Røde Kors og lignende.

Ungdataundersøkelsen i fjor, 2017, viser at andelen unge som kjenner på ensomhet aldri har vært høyere.  I Vestfold kom det frem at over 1.500 elever på ungdomsskoletrinnet føler på ensomheten. Det er mange. Og det krever god innsikt og forståelse for å si noe mer om disse tallene, men slik vi leser tallene er det ikke i hvert fall ikke positivt. Vi kan spørre oss om  ungdom i dag har samme begrep på følelse av å være ensom som den som spør. Begrepsforståelse vil alltid være viktig i slike undersøkelser.

Jeg behøver andre, og jeg behøver også å behøves av andre.

Hvordan kan ensomme mennesker bli mindre ensomme? Ensomhet over lengre tid kan videre føre til depresjon, så dette bør jo være et viktig forebyggende arbeid.  Hva er naturlige møtesteder for ensomme? Hvilke tiltak kan rettes? Hjelper de tiltakene som er opprettet? Hvorfor, hvorfor ikke? Hvordan henvender man seg til ensomme? Kom gjerne med kommentarer i kommentarfeltet hvis du har noen tanker om dette.

Bøker jeg har lest med tema ensomhet, som jeg anbefaler:

Ved å lese er du raus med deg selv i form av egentid, glede og kunnskap. Å lese om ensomhet gir god innsikt i emnet.

«Ensomheten i Lydia Ernemans liv» Rune Christensen (Forlaget Oktober). Nydelig bok som skildrer ensomhet, på godt og vondt.  «Inne på soverommet krøp hun hutrende inn under dynen. Selv om det ganske sikkert bare var snakk om en sommerinfluensa, kom det over henne hvor mye hun ønsket at noen var hos henne. Hun var på det rene med at ensomhet ikke nødvendigvis var et onde.» 

«På vegne av venner» Kristoffer Schau (Forlaget Oktober). Tankevekkende og viktig bok i essayform der Kristoffer Schau følger begravelser der det avisannonsen er signert «på vegne av venner». Der det ikke er noen som tilrettelegger begravelsen. Kristoffer Schau følger begravelsene i fullt alvor og deler sine refleksjoner.

«Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» Kjersti Annesdatter (Forlaget Oktober) Trist og hjertevarm roman  om Mathea som kjenner på en sterk ensomhet. Humor og sårhet går side om side og vi følger Mathea som ser tilbake på et liv, mens hun tenker på døden. 

«Hviskeren» av Karin Fossum (Cappelen Dam). Mørk, intens og langsom krim om ensomme Ragna Riegel, hvor vi også møter politibetjenten Konrad Sejer i et langt avhør av Ragna. Ragna blir ikke bare oversett av menneskene rundt seg, hun blir heller ikke hørt, hun kan bare hviske. 

Thomas F`s siste nedtegnelser til almenheten Kjell Askildsen (Forlaget Oktober). To lange noveller, vakre og innsiktsfulle – om den eldre, ensomme Carl Lange og om Thomas F og utenforskap. I novellen Carl Lange er Carl Lange mistenkt i en sedelighetssak og gjennom forhørene mister han grepet på det han trodde var livet sitt, og hvem han trodde han var. I Thomas F`siste nedtegnelser til almenheter møter vi en ensom eldre mann fylt av både håpløshet og hovmod. (Carl Lange er filmatisert)

«Saman er ein mindre aleine»Anna Gavalda (Samlaget). Vi treffer fire mennesker som finner hverandre i hver sin veldige ensomhet. Dette er en roman om menneskers forhold til hverandre, kjærligheten og livet. Tittelen på boken er like nydelig som boken i seg selv. (Filmatisert)

«Jeg heter Lucy Barton» av Elisabeth Strout (Forlaget Press). En liten og svært godt skrevet bok med mye ensomhet og sårhet  i seg.  Den handler om et «mor -datter forhold». Fattigdom, omsorgsvik og kjærlighet. 

«Maskeblomstfamilien» av Lars Saaby Christensen (Cappelen). Om en ensom gutt fra han er 12 til 17 år, Adrian. Denne setninger her sier vel sitt: «Jeg hadde en god oppvekst. Mor la seg tidlig. Far døde da jeg var tolv år. Jeg var enebarn.  (Filmatisert). 

«Sult» av Knut Hamsun. Om den evinnelige sulten (på flere plan) han kjenner, der han går ensom i Oslo`s gater. Hva het han igjen?

«Ut å stjæle hester» av Per Petterson. (Forlaget Oktober). Mye god ensomhet her. Vakker bok om enkemannen som flytter til østfoldskogene for å nyte ensomheten. Han tenker mye på sitt forhold til faren sin og finner holdepunkter i hverdagens rutiner. Setningen; «Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette» går igjen i boken

«Alene» av August Strindberg (Gyldendal Norsk Forlag) Dette er en fin liten roman som jeg fant i Magasinet på biblioteket. Her skriver han om tiden etter skilsmissen med Harriet Bosse og møte med ensomheten, på godt og vondt. God og tilgjengelig Strindberg bok om å være alene. «Jeg holder meg altså inne og kjenner det fredelig; forestiller meg at jeg er fri for livets stormer, ønsker at jeg var litt eldre for ikke å kjenne livets tillokkelser, og tror det verste er overstått».

Bildebøker:

«Ingen» av Svein Nyhus (Gyldendal. Når Ingen møter Noen. Alle bøkene til Svein Nyhus må oppleves. Han skriver og illustrerer. For barn

«En dårlig dag å være en» av Linda Holmer (Gyldendal). Kort kort bildebok, om ensomhet, skjønne illustrasjoner av Asbjørn Kessel Brandnes

Inspirasjonskilder/kilder: Bøkene nevnt over, samt «Alene» av Astri Hognestad (Flux forlag) «Ensomhetens filosofi» Lars Fr. H. Svendsen (Universitetsforlaget).  Ungdata undersøkelse 2017.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s