Akk, for et følsomt sinn!

60 minutter  i uka sitter jeg sammen med en skikkelig bra gjeng.  Vi snakker om følelser. Vi snakker og vi  husker sammen. Mimrer, minner, husker  og forteller hverandre hvilket lys vi ser dem i. Vi snakker om verdighet eller hvilken følelse ensomhet er. Vi prøver også  å finne ut av hva som er den største forskjellen på skyldfølelsen og skamfølelsen. Hvordan kjennes dette ut, på kroppen?  Vi  er med andre ord ikke redd for å vise det mørke litt ømhet, mens vi samtidig er opptatt av håpet.

pexels feel

Jeg er heldig, en gang i uka får jeg sitte sammen med en gjeng bra ungdomsskoleelever og løfte frem følelser.  Jeg er en forkjemper for følelsene og deres betydning. I denne settingen bruker jeg litteratur som inngangsport.

Følelser er biologi, naturlige fornemmelser – men ikke bare. Følelser er også tillærte, de er formet av opplevelser og situasjoner du  har opplevd sosialt og kulturelt. Følelser er basert på overbevisning og antakelser. Følelsene kan endres når tanken endres. Det er nettopp her tekst og litteratur kommer inn i bildet! Gjennom romanpersonenes liv kan vi utvikle vår følelsesmessige kompetanse. Vi blir påminnet om at vi er sårbare, at vi også kan rammes av ensomhet, sykdom og sorg. Her kan vi utvikle medlidenhet og empati.

Når vi snakker om teksten, blir teksten mer virkelig.  Det kommer frem  forskjellige historier og opplevelser, hvor teksten er utgangspunktet. Det er  samtalen som oppstår av litteraturen, teksten vi leser, som gjør denne timen så verdifull. Det er deltakernes  egne ord, hvordan de både speiler hverandre, men også gir en motstand i kraft av å oppleve ting annerledes, som virkeliggjør teksten.

Hvorfor så viktig med følelser? Fordi det er en stor del av livet, ingen dag uten! Dessuten er det gjennom følelsene vi kan knytte oss til andre mennesker, forstå andre mennesker og evne å leve med andre mennesker. Du er kanskje ikke like glad i følelser? Kan det blir for mye? Ja, da, det er en del av pakka. Ganske så irrasjonelt dette med følelser, kan du kanskje mene, nærmest litt dyrisk – tegn på lite analytiske evner? Nei da, følelsene er rasjonelle, og kan gi bedre vurderinger enn fornuften. (Sjekk bare FORA.TV med Jonah Lehrer og Antonio Damasio).

Det sinne jeg opplevde for noen dager siden ? Ren impuls! Nei da, det er ikke en impuls, det var et virkelig sinne oppstått fordi jeg opplevde å bli krenket,  og de tårene i går , ja – de kom rett og slett av takknemlighet. Ikke noe irrasjonelt over dette med andre ord.

Er kunstnersinn, omskiftelig,  – bare like omskiftelig som livet og verden selv. Leve i takt med omverdenen kaller jeg det.

Dessuten er det ikke slik at følelser utelukker tankene heller! Å være nær sitt eget jeg, er ikke det samme som ikke å være samfunnsbevisst eller evner å se utover seg selv. Og kjenne på følelser er ikke det samme som å ikke være rasjonell. Det bare tilføyer. Litt helere.

Ps. Heldigvis har jeg selv en klok familie og  venninner som omfavner hele meg, selv når jeg  er  i molldur  eller prøver meg på en høy C (uten sangstemme).

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s