Å leve med bøker

Jeg lever med bøker. På jobb, hytta, på ferier og ikke minst her hjemme. Det er knapt et rom uten bøker her. Kjøkken, stue,  soverommene i huset, kontoret. En fjerdedel  av bøkene er arvet, noen med skinn og førsteutgaver, andre med andre verdier i seg, som gode klassikere, eller den boken med dyreskisser som farmor likte så godt. Jeg ble født inn i et bokhus, og har det selv.

 

pexels-photo-92323.jpeg
«Det eneste jeg beklager, er at jeg aldri vil få tid til å lese alle de bøkene jeg har lyst på» Franqoise Sagen

 

Mine beste minner fra oppveksten var at moren min leste høyt for meg, og det var lenge etter at jeg selv hadde lært å lese.

Jeg leser nå for å undersøke noe, kanskje se bakenfor eller utforske form mot innhold. Jeg kan lese for å se hvilke virkemidler forfatteren bruker, lete etter rytmen, finne melodiene.  Lykken er  når det åpner seg nye rom. Jeg leser også for underholdningen en roman kan gi.

For mange er det historien som fenger når de leser en roman, det fenger ofte meg også, men ofte  er det menneskene i romanen som vekker størst interesse, spesielt da jeg var yngre. Allerede som barn, da moren min leste bøkene til Marie Gripe for meg, så var det den spesielle gutten og den utrerte moren i «Elvis-bøkene» som gjorde inntrykk på meg, eller bøkene hun skrev som ble kalt «skygge-bøkene» som handlet om å finne ut hvem en var – gjennom skyggene, og bak speilene.

Videre husker jeg at jeg slukte Evy Bøgenes-bøkene, som handlet om unge jenter i en krigsherjet hverdag, det var nok spesielt kjærlighetshistoriene jeg synes var spennende. Men spesielt en bok om taterjenta Astrid, hun ble mobbet på skolen, og Bøgenes beskrev hvordan Astrid hadde det inne i seg, dette husker jeg berørte.  Husker også hvordan hun fant glede i noen kunstnersjeler som tok hånd om henne, men da kom barnevernet.

Bøkene jeg ble lest for og som jeg leste i  barn –  og ungdomstiden har påvirket meg og mine livsvalg. Jeg fikk oppleve at i bøker finnes det nøkler. Helt tydelig er det at litteraturen som ble presentert for meg åpnet øynene om at det finns mange slags liv. Jeg har alltid interessert meg for ulike mennesker, og gjerne mennesker med helt andre forutsetninger enn meg selv, i ulike retninger.

Da jeg ble 16 – 17 år og leste et par bøker som gjorde et uforglemmelig inntrykk på meg. Det var «Glassklokken» av Sylvia Plath og «Jeg lovet deg aldri en rosenhave» av den amerikanske forfatteren Joanne Greenberg – jeg tror dette var begge bøker som ble utgitt i bokklubben på midten av 80-tallet. Dette var bøker som berørte sterkt. Begge bøkene handler om unge jenter med sinnslidelser, og i «Jeg lovet deg aldri en rosenhave» Får vi et spesielt godt innblikk i hvordan pasientene har det innenfor lukkede dører på 40-tallet.  Mye er nok endret i helsevesenet i USA på 40 tallet, men følelsene er nok de samme. Joanne Greenberg lå selv på psykiatrisk sykehus i fire år, fra hun var 15 til hun var 19.

Hvilke bøker gjorde mest inntrykk på deg som barn og ungdom?

Foto: Pexels

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s