Keiserens nye klær – eller selve livet

Jeg har vært 6 dager i Marrakesch, det var fabelaktig, altså eventyrlig, og jeg reiste med mannen min, som er min klippe. Alt var fryd og gammen. Realiteten slo inn på flyet hjem via undringen over om hva som skal skje nå; du vet «designe mitt eget liv» prosjektet.

En opplevelse der livet mitt er i ferd med å gå oppløsning.

Jeg satt ved siden av en dansk magasinredaktør på vei hjem. Hun presenterte seg, og fortalte litt om seg selv, så var det min tur. Jeg innrømmet at jeg hadde en opplevelse av at livet mitt var i ferd med å gå i oppløsning, og at jeg for øyeblikket så flere lukkede enn åpne dører. Den litt motløse formuleringen var nok preget og forsterket over den veldig tydeligheten i hele hennes fremtoning, men også hennes fortelling først om hvor hun befant seg i livet. Hun var nå kommet et sted i livet hvor hun hadde en passelig dose av alt. (Riktig nok etter mye » usømmelig rot» – som hun ikke utdypet noe mer). Typisk meg å falle litt sammen der og da. Samtalen utviklet seg over all forventning. Hun viste seg å være sendt fra himmelen. Den danske redaktøren var av natur autoritær, veldig vennlig og i tillegg så glamorøs som drifter av et magasin bør være. Hold deg fast! Hun ble overbegeistret! Av valget mitt. Hun mente jeg var akkurat der jeg skulle være, og at jeg sammen med en mengde andre dansker nettopp skaper min egen fremtid. Akkurat nå. Det betyr å være nysgjerrig på det nye i verden, og det er der fremdriften ligger – sa hun. Siden jeg befinner meg på en vei uten skilt, synes jeg det var befriende å vite at å hvile i min nysgjerrighet for øyeblikket er nok.

Jeg fikk dessuten en bokanbefaling «Se frem» av Tor Nørretranders, hun mente den ville gi meg inspirasjon, – jeg har allerede bestilt den på nettet. Den skal jeg lene meg mot inn i  fremtiden. Min følgesvenn på flyet fra Afrika til Europa var en generøs og engasjerende dame, hun var ikke bare utelukkende positiv til min retningsløse vei, men også overøste hun meg med informasjon om trender hva gjelder klær i fremtiden… kjør farger, kjøp oversize – det blir aldri feil (jeg er litt i tvil, jeg er fem cm under 1.70, og føler meg fort litt druknet katt i store klær, og dessuten føler jeg meg som mormoren i for mye mønstre), men jeg er enig i årsaken: Komfort. Bevegelse.

photo-1514011967200-6d8a11fc330b
Skrevet på toget Gardermoen – Sandefjord

 

Og hun fremsnakket farger og mønstre halve turen ( det var derfor hun tilbrakte helgen i Marrakesch og studerte mønstrene til Berberne – fjellfolket i Marrakesch).

Vi snakket om stort og smått. Vi snakket om barna våre (hun har ei jente på 11) og våre barn høyst sannsynlig vil reise mye mer enn vi noen gang har gjort, og at verden er så liten. De vil ha naboskap med verden. Ikke bare naboen. Trendene i interiør og klær; Farger, mønstre og bevegelsesfrihet oppstår som motpol til trusler om den tredje verdenskrig… I løpet av samtalen var klær opphøyet til samfunnsbevissthet og demonstrasjonstog. Sukk! Det er så herlig å møte nye mennesker! Det var en god flysamtale; litt alvor, litt fjas, men aller mest så virker den oppløftende. Den var full av håp om alt det nye som ligger å venter.

PS jeg hadde på meg en lang fløyels jakke/kjole som jeg og moren min delte på i 1986, den har smale riller, og er romslig – uten skulderputene. Det var denne som gjorde at vi kom i prat. Jernbanefløyel – som hun kalte det – er nemlig uber hot nå. Oh la la! Jeg ankommer Norge med hot jakke, en oppløftende, energisk samtale som virket som et velkomstglass med cava – og ikke minst eventyrlige Marrakesch under huden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s