Poesistunt

Tre morgener denne uken har jeg lest dikt på kafè, høytlesning. Jeg har lest sammen med min tidligere kollega som er en svært god oppleser,  og som har den samme forkjærlighet for dikt som meg selv. I forkant reklamerte jeg på  Facebook og satt opp plakat på døren til en fin kafe her i Sandefjord, nemlig, Bare Beppe. «Velkommen til  tre dager med morgenlyrikk fra 8.30 – 9.00». Og tro det eller ei, folk kom! Vi var svært godt fornøyd med godt besøk, tross klokkeslettet.

Grunnen til det tidlige tidspunktet er at jeg synes det er når man er nærmest natten dikt har best effekt.. Aller helst burde det ha vært tidligere, helt i overgangen mellom natt og dag. Det er i overgangene noe skjer.

Det er i overgangene noe skjer.

Når «May og meg» (Vi kaller oss det når vi leser dikt) setter oss ned sammen for å plukke ut dikt skjer det magiske ting, diktene kommer til oss. Vi har tidligere i prosessen hatt et møte hvor vi snakket løselig om temaer, så går vi hvert til vårt. Svermer foran hver vår bokhylle, blar i bøker, faller i staver, eller rister på hodet. Så møtes vi igjen. Da settes programmet. Vi leser høyt for hverandre, faller i staver, svermer over bøkene, eller rister på hodet. Akkurat passe langsomt og omstendig trer dagsprogrammer seg frem. Magi og magi, men dog – det blir et poetisk variert program som likevel har en linje i seg, en tynn rød tråd. Alle diktene appellerer til oss, snakker til oss på hver sin måte. De som ikke gjør det, får ikke være med.

12115736_1048742241824600_8520635204752679505_n

Logo Susan Stephens

Nytt av året var at vi leste Sylvia Plaths dikt både på originalspråket og i oversettelsen til Liv Lundberg. Dette var det  spennende å jobbe med, og spørsmålet som kom opp da vi leste disse, var om det virkelig er mulig å oversette poesi fra et språk til et annet. Kan man være helt tro mot det originale diktet? Hører du diktet først på engelsk, deretter på norsk oppdager du ganske raskt at det er en helt annen rytme, en ulik stemme, det er et annet sting i den engelske versjonen. Svært interessant. May har for selv gjendiktet «I stormens øye» av Sherko Bekas, som er å finne hos Norli og  som kan leses som en oppslagsbok om kurderne (i flg helgerykja.com).

Gjett om timene går fort når vi sitter med et hav av dikt rundt oss, her bruker vi både intellekt og hjertet, tekoppene blir alltid kalde. Og resultatet, det får du altså på våre Poesistunt. Har du ikke fått det med deg før, så kom i morgen til Bare Beppe, Kongensgate 10 i Sandefjord.

 

 

En kommentar om “Poesistunt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s