Jakten på gleden

Jeg er stadig på jakt etter den store lesegleden, der metaforen er så slående og samtidige oppleves så selvsagte, eller der beskrivelsene av fenomener og skyggesider blir belyst og rydder opp for meg, slik at jeg forstår noe enda litt bedre. Da er lesegleden stor. Lesegleden er også spesielt stor der rytmen og lyden i språket er så samstemt med innholdet at nye imaginære rom skapes. Da må jeg av og til legge fra meg boken, puste med magen og takke høyere makter. Jeg har tidligere nevnt at forfatteren Lars Amund Vaage får frem disse følelsene i spesielt Rubato og Tangentane, og til dels i Syngja (den må jeg lese på nytt kjenner jeg). Thomas Espedal sitt språk er også noe jeg respondere sterkt på, ikke glede, «latter -og liv glede», men en enormt stor glede av noe som åpenbarer seg, blir tydeliggjort. En takknemlig glede, og en stor dose (god) melankoli. Jeg kjøpte meg «Året» av Thomas Espedal på mammutsalget, og går nå i møte med boken med en litt spent tilnærming, hvordan vil jeg oppleve denne?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s