Hverdagsliv på kontoret

Litteratur for alle

Søster-hund er med på jobb

Jeg blar i gamle utklipp og finner tilbake til en artikkel jeg har lest og referert fra tidligere, og som er en av mine innganger til hva jeg brenner for. Jeg leser en eldre studie fra 2005 i Tidskriftet for Den Norske legeforening. Dette er en artikkel der forfatteren skriver at: «skjønnlitteratur kan gi leger innsikt i legerollen og i pasienters erfaring av sykdom. At en faglig kobling mellom litteratur og medisin kan gi nye perspektiver for klinisk medisin og lege-pasient-forholdet. Årsaken er at litteratur skildrer sykdom i en sosial og kulturell sammenheng, noe kan gi innsikt i pasienters erfaring av sykdom». 📃📑

Dette er noe som vi som leser en del litteratur ikke har så vanskelig med å forstå, for i skjønnlitteraturen får vi tanker, følelser og opplevelser av fysiske og mentale tilstander beskrevet i rene ord og ikke faguttrykk, og til og med av mennesker som har som yrke og formulere gode setninger om ting vi andre ikke har helt den samme kompetansen til (i alle fall om vi ikke øver). 🗒

Her har kyndige forfattere satt ord på hvordan vi kan oppleve livet med dets nedturer (og selvfølgelig oppturer).

Han som satt ord på dette først for meg var forfatteren Jan Inge Sørbø. Han kom ut i 2013 med «Til trøyst. Å gje språk til psykiske kriser». Samlaget. Her tar han for seg noen av forfatterene som har behandlet temaer knyttet til psykiske lidelser og kriser. (Denne boka anbefaler jeg omtrent en gang i året).

Har du noen tanker om dette så skriv gjerne en kommentar. ✍🏼

Legg att eit svar

%d bloggers like this: