Boklansering litteratur Litteratur for alle Litteraturformidling Shared Reading

«Ballstemning «av Alexander Kjelland og diktet «Ett er nødvendig» av Hans Børli

Bli med Knut, Gro og Siv på Shared Reading

Vindusplakat
Plakat Shared Reading Et eget rom

Druer og nøtter settes på bordet (så håper jeg ingen er allergiske). Jeg åpner en After Eight også. Kaffe og tevann på hver sin kanne.

Jeg har lest og forberedt novellen «Ballstemning «av Alexander Kjelland og diktet «Ett er nødvendig» av Hans Børli.

Gro er først ute, hun har vært her før et par ganger i fjor, men så ble hun borte. Hun forteller nå at hun tok et kunsthistoriekurs på Folkeuniversitetet, men nå er kursrekken ferdig. Jeg vil gjerne komme på disse treffene, sier hun.  Gro synes det er interessant at jeg skal skrive om møtene slik det sto på plakaten, men er glad for at jeg bytter navn på dem, selv om hun ikke har noe å skjule. Knut og Siv kommer omtrent samtidig, Knut rett før Siv. Ingen av dem har vært på Shared Reading før.

Vi presenterer oss for hverandre. Jeg ønsker velkommen. Alle vil ha kaffe. Vi sitter på hver vår side av et kvadratisk bord, Gro rett ovenfor meg, og Siv til venstre for meg, og Knut på min høyre side.

Jeg starter med å fortelle om hva Shared Reading er, at vi skal fokusere på selve opplevelsen av teksten og ikke analysen (jeg husker at Gro var tidligere lærer og lett kunne henfalle til ren litterær analyse). Alle virker positive og jeg starter med å lese teksten.

Jeg leser en lengre innledning, stopper opp og hører om de har noen tanker til det jeg nettopp leste.

Siv: Så godt at det ikke er sånn lenger, i alle fall ikke så mye!

Gro: Nei, ikke i Norge.

Siv: Nei, det er jo klart.

Knut: Dette er jo lagt til Paris og skrevet noen år etter opprøret i Paris, da det ble valgt en revolusjonær regjering. Det var mange fattige på den tiden, det var store klasseforskjeller.

Gro: Det er tydelig at jenta gjorde et klassesprang. Det var enorme klasseskiller på den tiden.

Siv: Når er dette tro?

Knut: Dette er nok på 1880-tallet?

Meg: Var det noe som berørte dere i denne innledningen?

Siv: Hun var jo veldig heldig da, hun var jo fattig og traff en rik mann. Det skulle jeg gjerne gjort selv jeg, he, he.

Gro: Det er tydelig det er en allvitende fortellerstemme her.

Vi snakker litt om tiden dette foregår, at klasseforskjellene var store. At vi synes personene virket sympatiske.

Vi er også innom hvor tilfeldig livet kan være. Siv forteller at hun så et oppslag om å bli med i denne Shared Reading gruppa et sted hun aldri hadde vært før, tilfeldigheter.

Knut forteller at han hadde bestemt seg for å utfordre seg selv til å gjøre noe annet enn å trene på fritiden og at kona Karin har vært på dette før, og anbefalte det for han.

Jeg  leser en del av innledningen på nytt,  vi får beskrevet Paris, fattigdom, og jenta som treffer en mann som «redder» henne fra fattigdommen.

Både Gro og Siv reagerte på at fattigjenta var så veldig vakker, og at hun ble «reddet» av en eldre mann som giftet seg med henne. At hun var for ung, og at det må bli skjev balanse mellom dem.

Nå leser jeg andre del.

Denne delen foregår i hovedpersonens hode og tanker om fortiden.  Hun er på vei til et sosietetsball og får minner. Hun lengter tilbake.

Gro kommer tilbake til at det er vekslinger i synsvinkel, og blir supplert av Siv som synes det var lettere å involvere seg når vi «var inne i hodet» på hovedpersonen.

Jeg går tilbake til teksten og finner setninger som er metaforer på glemte minner.

Samtalen går. Gro og Siv deltar mest i. Vi snakker om at man kan lengte tilbake til vanskelige perioder også, at det som regel er noe positivt å trekke frem. Vi kommer også innom det å gå inn i ulike roller i ulike perioder i livet. Gro forteller fra en periode hun studerte og var politisk aktiv, hun var i et miljø hun ikke var vokst opp i. Dette ga en blanding av både tilhørighet, men fremmedfølelse.

Siden hovedpersonen får mange minner vekket opp da hun ser ansiktene til alle de fattige som har møtt opp, går samtalen også over til minner, at glimt av noe kan vekke minner.

Det er tid for siste del, jeg har sett at klokke nærmer seg hel, og vi skal jo avslutte med et dikt også.

Siste del beskriver hendelser fra selve sosietetsballet. Siv blir litt provosert, av handlingen og alle reagerer på noen av grevens holdninger som vi nå har fått låne stemmen til.

Knut viser til et opprør mellom over-og underklasse i Paris på denne tiden, og at han ser det samme noen steder han har vært og reist. Han forteller om en episode der en del indere jobber for en slikk og ingenting og lever i brakker, mens arbeidsgiverne er velstående. Dette var i Dubai. Her hadde det også vært snakk om et indre opprør og misnøye hos inderne, men at de hadde gitt seg fordi de ikke kom noen vei.

Han sier «man blir ganske god på å fortrenge slike minner, når man ser at folk ikke har det godt».

Vi snakker om klasseskille, og at det ikke er så rart at de fattige kan komme til å vise hat når de opplever livet som så urettferdig. Vi synes greven som får ordet ti slutt virker veldig overfladisk. «iIkke noe å fare med» som Gro sa. Vi snakket også om overklassen og om de hadde en forutsetning for å forstå underklassen, eller om «det bare var sånn at kontrastene skulle være». Her snakket Knut litt om et opprør i Paris , der det var revolusjon, men som bare varte i to mnd. At det var satt lys på disse store forskjellene.

Vi snakker om bildene i teksten. Bilder der nøkkel blir brukt på glemte minner, og hva vi tenker om at en marmortrapp er brukt. Vi avslutter med å ende opp med å snakke om hvor aktuell denne novellen faktisk er. Om hvordan fattigdom og elendighet kan føre til hat og hva som kan skje da.  Novellen skriver også om Faraos hær som druknet da vannet slo over dem. Vi synes dette sto godt til teksten.

Knut synes det var tydelige at forfatteren hadde kritisk blikk både på de fattige og overklassen, selvom sympatien hos oss og forfatteren nok var på underklassen.

Gro trakk også frem at det var humor i teksten, i alle fall sett med dagens øyne, Knut mente at det var nok ment som humor, eller sarkasme fra Kiellands side også.

Dette ble en veldig interessant samtale. Siv sa spontant at hun synes det var en veldig bra samtale og at selvom vi egentlig bare snakket om teksten så hadde vi snakket om andre ting også.

Avslutningsvis delte jeg ut diktet

ETT ER NØDVENDIG av Hans Børli

Ett er nødvendig – her

i denne vår vanskelige verden

av husville og heimløse

 

Å ta bolig i seg selv

 

Gå inn i mørket

og pusse sotet av lampen.

 

Slik at mennesker på veiene

kan skimte lys

i dine bebodde øyne.

 

Vi hadde en god samtale om dette diktet til slutt, Siv mente at hun fikk litt håp av diktet, etter den novellen som egentlig var uten håp.

Jeg lar det være siste ordet.

Eller; helt til slutt:

«Ses her igjen neste tirsdag!»

TIL DEG SOM VIL SAMLESE MED OSS NESTE TIRSDAG:
SKAFF DEG NOVELLEN AKT AV HILDE LINDSET (DIKTET FÅR DU I INNLEGGET)
HVER TIRSDAG DELER JEG EN NY NOVELLE/ET NYTT DIKT, OG SAMTALEN SOM OPPSTÅR PÅ BAKGRUNN AV DETTE. INKOGNITO.

 

Spørsmål, innspill eller annet? Ta kontakt:

0 comments on “«Ballstemning «av Alexander Kjelland og diktet «Ett er nødvendig» av Hans Børli

Legg att eit svar

%d bloggers like this: