Biblioterapi Line Nyborg litteratur Shared Reading

Shared Reading – vi leser «Månen» av Ruth Lillegraven

I dagens Shared Reading har jeg valgt ut det første diktet i Sigd av Ruth Lillegraven. Akkurat som Ruth Lillegravens andre diktsamlinger, Urd og Manillahallen, er også Sigd skrevet som en fortelling, en historie. Diktene kan leses alene, eller sammenhengende. Vi starter med det første diktet og ser hvor langt vi kommer.

Siv og Gro kommer før tiden, ti på står de der. Novemberkalde i kinnene. Siv med bag og bæreposer. «Har handlet for de gamle» som hun sier, «de ringte, ville ikke ut i dette været, – så jeg må innom Frydenlund på vei hjem, måtte droppe yogaen i dag, får puste ut her …»

Knut kommer to minutter på, jeg skjenker kaffe til dem som vil ha, Siv sier ja-takk, har tatt pause fra grønn-te drikkingen denne uken.

Når jeg var guttunge, og skulle hjem fra kamerater var det ofte et stummende mørke. Da hjalp månen meg.

 

22A1E864-FD11-45AA-B151-FE89AE287F7B
Her er Siv, 49 år. 

Siden jeg akkurat har vært og holdt et kurs for leseledere i et prosjekt som heter Litterært Pusterom, velger jeg å starte gruppen som en av kursdeltakerne gjorde det da hun skulle sette rammen for Shared Reading seansen.

Meg: «Velkommen til Litterært pusterom. Her har jeg den litterære teksten som jeg skal dele ut, men først skal vi starte med å puste, – pust dypt, – pust ned i magen». Roen har senket seg og jeg leser fra Sigd:

Månen

15360081-7922-4C86-A8AB-4BE17B6F3DE3

Jeg leser det en gang til.

Meg: Noen følelser som kommer opp når jeg leser dette diktet?

Gro: Månesigd. Jeg husker jeg selv var opptatt av månen når jeg var liten, stjernene og månen. Betyr det noe spesielt tro?

Meg: Kanskje, hva tror dere?

Knut: Sigd er jo et redskap som ble brukt i gamledager for å skjære havre.

Gro: Ja jeg tror forfatteren har vokst opp på gård, jeg mener å ha lest det.

Siv: Det var veldig fint, litt vemodig kanskje, vet ikke om det er diktet, kjente at jeg ble litt vemodig kanskje.

Meg: Tror du det er noe av beskrivelsene i diktet som gjør at du kjenner på vemod?

Siv: Kanskje det å være liten, og ha hele livet foran seg. Den tida da man ble passet på selv, nå er det jo jeg nesten jeg som må passe på dattera mi, i alle fall når hun er hjemme. Og så må jeg jo også handle og passe på foreldrene mine. Det hadde vært helt skjønt å bare vært liten igjen.

Knut: Jeg likte det også godt. Skjønner litt hva du mener med vemod. Det er jo lenge siden.

Meg: Leser: «kva er det eg ser i himmelsynet»

Knut: Himmelsynet. Vakkert ord.

 

Gro: Veldig poetisk. Ja vakkert. Det er noe eventyrlig over det ordet. Kan jeg ha lest det i et eventyr tro? Det minner meg om noe.

Siv: Ja, men alt var jo litt eventyrlig da man var liten. Lå og stirret ut i rommet, eller ut av vinduet eller sånt. Da var det liksom en eventyrverden der ute.

Knut: Himmelsyn. Synes nesten det høres litt religiøst ut.

Siv: Ja, engleaktig.

Gro: Ja, har ikke månen noen religiøse betydninger også?

Meg: Hva betyr månen for dere?

Siv: Minner meg om når jeg har sittet oppe og ventet på dattera mi. Månen minner meg faktisk mye om å vente, synes jeg alltid har venta jeg.

Knut: Det er noe med det lyset i mørket … Når jeg var guttunge, og skulle hjem fra kamerater var det ofte et stummende mørke, da hjalp månen meg. Lyste opp veien.

Det ligger en undring der. Fantasi. Noe vakkert, men også noe som f eks en varulv.

Meg: Ja, undring … varulv.

Gro: Jeg synes det er noe som ligger på lur her i dette diktet også. Jeg synes jeg kan kjenne på en uro.

Siv: Månen gjemmer seg, de ser den ikke alltid. Skiftende.

Knut: Månen «gjer som han vil».

Gro: Og det gjør kanskje ikke faren?

Knut: Jeg opplever at det ligger noe her. Og diktet slutter med «eg hugsar», det er Endre sin historie som fortelles her tror jeg.

Vi snakker videre litt frem og tilbake, veier ord og et par barndomsminner kommer frem hos Knut. Når vi ser oss ferdig med diktet, spør jeg om noen kunne tenke seg å lese.

Og Knut leser teksten.

Shared Reading – første møte til Gro, Siv og Knut

 

 

 

0 comments on “Shared Reading – vi leser «Månen» av Ruth Lillegraven

Legg att eit svar

%d bloggers like this: