man reading book beside woman reading book
SHARED READING

De som har lest bloggen vet at jeg tidligere har skrevet om Patti Smith og vet også at jeg er veldig glad i den lille boken Sanka ull/Woolgathering som ble skrevet for 20 år siden, men som ble gitt ut på norsk i 2013. Formatet er lite, og den får plass i kåpelommen hvor enn du går…

Det er 8. desember, dagen har hatt sol og snø, storm og sludd. Når Knut, Gro og Siv kommer for å delta på Shared Reading er det surt ute og skarp vind,  inne er det det fyr i ovnen. God kontrast. 

Jeg er spent på mottakelsen av teksten EIT KALL av Patti Smith da jeg deler den ut. Umiddelbart får den positive reaksjoner. 

Knut: Patti Smith jo! Rockemusikeren, litt av en artist!

Siv: Jeg hørte masse på henne for mange år siden, og var på en konsert med henne for noen år siden. Fabelaktig dame altså. Visste ikke at hun skrev også.

Gro: Virkelig en god poet og forfatter. Jeg har lest henne.

Jeg leser gjennom første siden, spør om noen av de andre har lyst til å lese, og Gro sier hun leser gjerne, og leser med nydelig stemme og innlevelse.

F1C6D78C-B739-4756-B66C-32C7B7220144C97D2557-437A-49FC-A238-5A177B2EE0DD

 

Meg:  Leser igjen: «Eg har alltid førestilt meg at eg kom til å skrive ei bok, om berre ei lita ei, som kom til å føra ein vekk, inn i eit rike som ikke kunne målast eller eingong minnast.»

Gro: Der setter hun ord på det som mange kan kjenne seg igjen i tror jeg.

Knut: Kjenner du deg igjen i dette?

Gro: Ja, absolutt. Gjør ikke du?

Knut: Jeg vet ikke om jeg er helt innforstått med hva hun mener jeg.

Meg: Hva betyr dette for dere da?

Siv: Hun har hatt en drøm om å skrive en bok. Det kan jeg faktisk kjenne meg igjen i, eller ikke bok, men å få vist frem noe som er meg. Gro; du gjør vel det gjennom malingen? Er det derfor du kjenner deg igjen?

Gro: Ja, jeg maler og forsøker av og til å male noe som kommer fra et sted langt bortenfor, eller en fornemmelse. Synes Patti Smith beskrev det godt her.

Knut: Det virker som det er snakk om en fornemmelse her ja, ikke noe helt konkret.

Gro: Hun har noen fine øyeblikk som hun beskriver her da!

Meg: Er det et spesielt sted i teksten som du liker spesielt godt?

Gro: Hun beskriver at hun har drømt om å skinne, og å være god. Det er vakkert synes jeg. Og om en tilhørighet. Ja, virkelig en tilhørighet, der hun har en rolle og er en del av noe større…

«Eg førestite meg mange ting. At ef kom til å skina. At egkom til å vera god. Eg skulle bu barhovda på ein fjelltopp og dreia på eit hjul som igjen dreia kloden…»

Siv: Utrolig sterkt.  Har aldri følt så stor tilhørighet.

Gro: I øyeblikk kanskje, men mest når jeg har malt.

Knut: Kanskje jeg har kjent på noe lignende på en fjelltur en gang, men kan ikke si at det er hverdagskost.

Knut fortsetter: La dere merke til setningen «som knapt klarte å hindre sokkene i å forsvinna ned i dei tunge skoa». Den setningen var sterkt. Den traff meg, vet ikke om jeg forstod den riktig, men for meg handlet det om noen forventninger, noe nedarvet, noe tyngre enn hun ønsket.

Siv: Ja hun vil liksom opp i lufta hun. Drømme seg bort? men hva mener hun med det om klinkekulene. Er det noe virkelig? Hun samlet dem og holdt på med dem om kvelden. Det kan jo være sant. Jeg holdt også på sånn. Kanskje spesielt med glansbilder. Det kunne jeg holde på med i timesvis tror jeg. Ikke sånn som nå, som blir rastløs så fort.

Knut: Hun tillegger tingene rundt seg stor verdi. Jeg tror det var derfor jeg tenkte på naturen. Det er noe hellig her her.

Gro: Ja overnaturlig og hellig. En djinn er vel noe fra åndeverdenen.

Siv: Hun blander åndeverdenen inn i hverdagen på en måte…

Vi dveler rundt dette med «åndeverdenen inn i hverdagen», snakker om øyeblikk der dette kan oppleves. Det blir en tankefull og god prat, om levende drømmer, om å være tilstede og om ikke å være tilstede..

Jeg spør om noen av de andre har lyst til å lese teksten igjen. Knut leser. Igjen er det som om teksten endrer seg, åpner opp nye spørsmål og tanker. Vi kommer inn på erfaringer og opplevelser der kontrastene står tydelig frem – som gardinen/kledet foran vinduet i vinden.

Da vi avslutter for denne gang, er vi alle glad for at vi skal møtes en gang til før jul, tirsdag om en uke.

Takk for nå<3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 comments on “Woolgathering av Patti Smith

  1. Kirsti Opstad

    Intressant å lese om disse lesesirklene!

Legg att svar til Kirsti Opstad Avbryt svar

%d bloggers like this: