Biblioterapi litteratur

Ord uten lyd

I dag har jeg valgt et tekstutdrag fra en roman som jeg selv har jobbet  med tidligere (Foredragom psykisk helse i litteraturen).

Jule-te og julekaffe serveres, en sky av kanel og nellik sprer seg ut i rommet, men de store tunge snefnuggene vi drømmer at skal dale ned, er erstattet med sludd som truer med å gå over til regn. Vi møtes siste gang før jul. fullsizeoutput_3b02

Den første teksten er fra Camilla Gibbs debutroman «Ord uten lyd»

Jeg starter med å lese om Thelma:

«Jeg har bestemt meg for aldri å bli kvinne. Bestemt meg for at jeg vil være tynn og liten og stiv som en pinne og gjemme meg på steder som ikke kan sees fra verden.

Jeg dagdrømmer mye om å være en istapp. henge ned fra takskjegget og se på verden, dryppe vekk og bli til et vannaktig inget om våren. Jeg vil komme og gå som vinteren, være taus, kald og utilgjengelig, klar som krystall, Inget blod, ingen egg, ingen mage, ingen bryster, ingen klør, ingen sukking, ingen bikkjer pesende oppå meg» 

«Han vet ingenting. Jeg vokser, forvandler meg, blir hard som is og like skinnende og vakker og klar som rent vann. Beundret og utilgjengelig. Strålende og ren. Krystallklar, perfekt og elsket. Jeg synger lydløst. Isolasjon og avstand gjør meg trygg. Ingenting er her. Ingenting mellom meg og himmelen. alt er der nede. Alt dør der nede.»

Jeg leser teksten (utdraget) to ganger. Den er kort, men sterk.

Meg: Hvilke tanker gjør dere etter å ha hørt dette utdraget to ganger?

Gro: Bare tittelen er jo sterk, den bet jeg meg merke i «Ord uten lyd».

Meg: Kommer noe fra tittelen igjen i teksten?

Gro: «Jeg synger lydløst»

Siv: Det virker verken som hun vil bli sett eller hørt. Hun vil være tynn og liten, og gjemme seg på steder som ikke kan sees fra verden.

Knut: Og personen vil helst forsvinne, hun vil være en istapp som smelter. Det oppleves som det er lydløsheten og isolasjonen som er idealet hennes. Hun skriver at isolasjon og avstand gjør henne trygg.

Siv: Ja, akkurat på den måten kan jeg rett og slett ha det når jeg ikke har det bra. Vil helst være alene.

Gro: Ja, slik tror jeg nok mange er. Det er vel en beskyttelsesmekanisme.

Knut; Hva menes med «Han vet ingenting», hvem han er det?

Jeg: Siden dere her får kun utdrag fra teksten kan jeg jo fortelle at det er faren til Thelma som er «han».

Knut: Teksten blir nesten enda sterkere når vi vet det.

Gro: Ja, nå kan det jo virke som det ligger et overgrep her synes jeg. Det at hun ikke vil bli kvinne! Nå ble denne teksten veldig tung.

Siv. Hun vil ikke være mye av seg selv, hun vil ikke være kvinne, ikke ha bryster eller egg. Og hun drømmer om å bli krystallklar, perfekt og elsket. Jeg får veldig omsorg for henne. Hun må ha det veldig vondt. Det virker som hun vil bli kvitt hele seg selv.

Knut: Og det virker som hun mentalt og følelsesmessig forlater denne jorden. Det er vel en teknikk man lærer seg om man har det vondt. Jeg husker jeg som guttunge evnet og dra langt avsted i tankene for å bli kvitt tankene på broren min som døde da jeg var liten. Jeg lagde av og til en slags forestillingsverden….

Jeg leser et par utdrag til fra romanen, og velger å slutte med et kort utdrag fra del to i boken som er fra da Thelma har kommet på psykiatrisk klinikk, der vi møter en form for forsoning.

 

 

 

 

 

 

 

0 comments on “Ord uten lyd

Leave a Reply

%d bloggers like this: