IMG_4818
Kirsten Muhle Foto: Ann Kristin Hynne Green

For noen få uker siden ble jeg spurt om å fremføre på Hjertnes Kulturhus. Jeg valgte Alberte-monologen som baserer seg på trilogien til Cora Sandel om Alberte. Alberte og Jacob, Alberte og friheten og Bare Alberte.

Dette er en trilogi som jeg stadig har kommet tilbake til, og derfor ønsket å jobbe med. Resultatet ble en monolog der publikum geleides gjennom de tre bøkene.

Her står jeg foran det største publikum jeg noen gang har hatt, i underkant av syv hundre mennesker (ble jeg fortalt). Det var en helt spesiell opplevelse.

I denne situasjonen var det veldig vanskelig å oppfatte om teksten bar frem, om det oppstod berøringsøyeblikk for eksempel. Det er så mye scenelys, det er så mørkt i salen, det er så stort alt sammen.

Monologen starter slik:

Jeg er Alberte, jeg er 17 år.

Jacob er min bror. Sorenskriveren er min far. Fru Selmer er min mor.

Hver dag løfter jeg  små tingene fra hyller og skrivebord, tørker støv, og setter dem på plass.

Alt dette elsket og beundret jeg før.

Nå er de byrde og besvær.

Min bror, Jacob går på skolen

Han må få artium

Jeg hjelper han med skolearbeidet.

Jeg ønsker å lære.  Jeg er tålmodig.

Han er det ikke.

Jeg leser romaner. Jeg leser dem i skjul.

Jeg gjemmer på ord, ruger på dem. Fattigfornem for eksempel. Hvor slutter det fornemme? Hvor begynner fattigdommen?

 

0 comments on “Alberte-monolog

Legg att eit svar

%d bloggers like this: