Er du en av dem som trenger meningsfylt påfyll i disse dager?
Har du lyst til å bli med på et 7 ukers inspirasjonskurs i skriving?
Dette nettkurset er for deg som ønsker å komme i gang med skriving, eller ønsker å skrive mer.
På dette kurset får du produsert tekster, kjenne på en kreativitet, få nye litterære innspill og inspirasjon til å skrive mer
Hver gang får du et «litterært innlegg» hvor jeg presenterer et tema, en metode eller en konkret forfatter og litteratur som samsvarer med dagens tema og skriveøvelser.
Romanen er skrevet av Miriam Stendal Boulos og utgitt på forlaget med Vigmostadbjorke.no
I romanen Silkehjem av Miriam Stendal Boulos får vi en historie om en mors kamp for et kreftsykt barn, og om språket og litteraturens nytteverdi, som å skape et rom der sorgen kan oppleves og bearbeides.
Romanen starter med et kraftfullt «jeg», og vender tilbake til dette under hele romanen. «Jeg husker» går igjen som en rytme av minner i teksten, og sammen med disse fragmenter får vi inn vekselsvis drømmene fra drømmedagboken, som fyller ut teksten sammen med beskrivelsene av hvordan jeg personen Helena opplever å kjempe en kamp sammen med sitt kreftsyke barn. Helena finner en styrke i sønnens kamp og kjemper med, og for.
Helena lever i en beredskapstilstand under sønnens sykdom, denne tilstanden overtar hver celle i kroppen hennes, også i tiden etter at sønnen erklæres frisk. Gradvis slipper det forfatteren kaller alarmstrengen taket, og vi opplever sammen med Helena at hun blir frigjort.
Jeg opplever at språket er godt og tilgjengelig. Det er trygt å være i denne boken med vonde, men menneskelige erfaringer. Som leser får jeg også en mulighet til å respondere og finne et rom i teksten, som har en hensikt for meg.
I tillegg til denne romanen, anbefaler jeg også forfatterens blogg der hun skriver reflekterende om annen god litteratur : lesendeskrivende.blogspot.com
For noen få uker siden ble jeg spurt om å fremføre på Hjertnes Kulturhus. Jeg valgte Alberte-monologen som baserer seg på trilogien til Cora Sandel om Alberte. Alberte og Jacob, Alberte og friheten og Bare Alberte.
Dette er en trilogi som jeg stadig har kommet tilbake til, og derfor ønsket å jobbe med. Resultatet ble en monolog der publikum geleides gjennom de tre bøkene.
Her står jeg foran det største publikum jeg noen gang har hatt, i underkant av syv hundre mennesker (ble jeg fortalt). Det var en helt spesiell opplevelse.
I denne situasjonen var det veldig vanskelig å oppfatte om teksten bar frem, om det oppstod berøringsøyeblikk for eksempel. Det er så mye scenelys, det er så mørkt i salen, det er så stort alt sammen.
Monologen starter slik:
Jeg er Alberte, jeg er 17 år.
Jacob er min bror. Sorenskriveren er min far. Fru Selmer er min mor.
Hver dag løfter jeg små tingene fra hyller og skrivebord, tørker støv, og setter dem på plass.
Alt dette elsket og beundret jeg før.
Nå er de byrde og besvær.
Min bror, Jacob går på skolen
Han må få artium
Jeg hjelper han med skolearbeidet.
Jeg ønsker å lære. Jeg er tålmodig.
Han er det ikke.
Jeg leser romaner. Jeg leser dem i skjul.
Jeg gjemmer på ord, ruger på dem. Fattigfornem for eksempel. Hvor slutter det fornemme? Hvor begynner fattigdommen?
Forfatteren Margaret Atwood begynner et dikt med (fritt oversatt) «Vinteren er tiden for å spise fet mat og se på hockey»
Winter. Time to eat fat and watch hockey.
Margaret Atwood
Det kan du gjerne gjøre, men jeg blir skikkelig glad om du tar turen til Litteratur for alle: Åpne skrive- og lesesirkler, diktopplesning og musikk/poesi arrangement
Her kommer oversikt over februar
Torsdag 6. februar
kl 12 – 13.30 FJORDEN LES OG DEL
Teksten blir lest høyt og vi snakker om tanker og innhold underveis. Kaffe/te.
Teksten er valgt ut av leseleder på forhånd, og deles ut når du kommer.
Dette tilbudet er gratis – i regi av Fjorden Sanitetsforening og Kirsten Muhle.
Sted: Pukkestad Gård, Hystadveien 21, Sandefjord
kl 18 – 19.30 SHARED READING
Teksten blir lest høyt og vi snakker om tanker og innhold underveis.
Teksten er valgt ut av leseleder på forhånd, og deles ut når du kommer.
Kaffe/te serveres.
Kr 100
Sted: Kongensgate 37, Sandefjord
Fredag 7. februar
kl 10 – 11.30 SHARED WRITING
En åpen skrivegruppe der gode igangsettere og inspirerende tekster brukes som inspirasjon til å skrive sammen.
Kaffe/te serveres.
Kr 100
Sted: Kongensgate 37, Sandefjord
Lørdag 15. februar
kl 14 – 15.30Lyrisk lørdag
Berit Burdal står for tekst og opplesning akkompagnert av Torfinn Sæbø på gitar og Ole Engebretsen på fele mm. Kaffe/te.
kr 100
Torsdag 19. februar
kl 12 – 13.30 Fjorden Les og del
Teksten blir lest høyt og vi snakker om tanker og innhold underveis. Teksten er valgt ut av leseleder på forhånd, og deles ut når du kommer.
Dette tilbudet er gratis – i regi av Fjorden Sanitetsforening og Kirsten Muhle.
Sted: Pukkestad Gård, Hystadveien 21, Sandefjord
kl 18- 19.30 Shared Reading
Teksten blir lest høyt og vi snakker om tanker og innhold underveis.
Teksten er valgt ut av leseleder på forhånd, og deles ut når du kommer.
Kaffe/te. kr 100
Sted: Kongensgate 37, Sandefjord
Fredag 20. februar
kl 10 – 11.30 Shared Writing
En åpen skrivegruppe der gode igangsettere og inspirerende tekster brukes som inspirasjon til å skrive sammen.
Kaffe/te serveres.
Kr 100
Sted: Kongensgate 37, Sandefjord
Kirsten Muhle er leseleder for Shared Reading gruppene. (Holder også kurs i Shared Reading leseledelse).
Det er ikke påmelding til disse gruppene, men trykker du «skal» på arrangementene som ligger på Litteratur for alle sin Facebook- side så vet jeg at du kommer. Har du spørsmål så ta kontakt: (Tlf 93 22 30 40)
Litterær forestilling om kunsten og menneskets motstridende krefter
TO
Scener fra et kunstnerekteskap Av Marta Tikkanen
Av
Kirsten Muhle, Litteraturformidler og Roy Einar Dreng, Tekst og musikk.
Roy Einar Dreng, anerkjent låtskriver og musiker fra Norge som spiller sine fleste konserter i Europa, har sammen med litteraturformidler Kirsten Muhle laget den litterære forestillingen.
«To – Scener fra et ekteskap av Marta Tikkanen».
Vi tar for oss diktsamlingen Århundrets kjærlighetssaga som er en hudløs og gripende skildring av et vanskelig ekteskap og To – scener fra et kunstnerekteskap av Marta Tikkanen.
Denne fremføringen vil vare i 60 minutter
6000,- + reiseutgifter
Marta Tikkanens bøker har fått oppmerksomhet med sine autentiske og direkte fremstillinger av sitt familie – og kjærlighetsforhold med forfatteren og illustratør Henrik Tikkanen.
Tematikken i denne litterære forestillingen er motstridende krefter, der viljen og styrken i kjærligheten til kunsten og mennesket blir utfordret med utgangspunkt i ovennevnte bøker.
Märta Tikkanens bøker har fått oppmerksomhet med sine autentiske og direkte fremstillinger av sitt familie og kjærlighetsforhold.
Tikkanen studerte ved Helsingfors universitetet med doktorgrad i filosofi. Hun underviste i svensk og arbeidet som journalist i Hufvustadbladet (der hun møtte Henrik Tikkanen), siden var hun rektor ved Helsingfors Svenska arbetarinstitut.
Tikkanen skrev kontroversielle bøker, de handlet om alkoholisme og voldekt.
«Behåll dina rosor, ljug lite mindre istället»
Litterær forestilling
Her sitter jeg ved Pc og jobber med et foredrag av Tove Ditlevsen og Dea trier Mørch
Denne våren vil jeg sammen med musiker Roy Einar Dreng jobbe med en litterær forestilling som vil ta for seg diktsamlingenÅrhundrets kjærlighetssaga(1978) som er en hudløs og gripende skildring av et vanskelig ekteskap og To, scener fra et kunstnerekteskap, som også tematiserer det turbulente forholdet til Henrik Tikkanen.
Her kommer et gløtt tilbake i Norges litteraturhistorie (hoppet over eddadiktningen) – og om når kunstneren ble kunstner!
Jeg har ryddet i papirer, og kom over noen notater jeg har gjort i en eller annen forbindelse jeg ikke husker forbindelsen til, men jeg har notert (håndskrift) og kilden er høyst sannsynlig Jørgen Habermann, som jeg ved å slå han opp kommer frem til at er en tysk filosofi og sosiolog.
Fra 1600-tallet er det diktere som Petter Dass og Dorothe Engelbretsdatter med sine religiøse diktninger som står igjen, deretter Ludvig Holdberg og Nordahl Brun (1700-tallet, nasjonalsangen), men det er først på slutten av 1700-tallet at dikteren (og kunstnerne fikk sin status)
På 1700-1800 tallet ble kunstneren selvstendig i den forstand at han ikke lenger bare var en kunsthåndverker (f eks brukskunstner, salmeskriver), men altså en kunstner! Kunstneren ble som en konge i ditt eget rike, og som prest for sin menighet.*
«Kunstneren ble som en konge i sitt eget rike, og som prest for sin menighet».
Kunstneren og dikteren dannet i dette tidsrommet sitt eget territorium hvor de utviklet sin kunst. Men, helt selvstendig var dikteren nok ikke, han var nok, som nå, avhengig av et viss overskudd fra samfunnet for å kunne utfolde seg fritt. Det var gjennom en relasjon til omverdenen (leseren) at dikteren fikk sin betydning, og det var denne relasjonen som også bestemte verdien av verket. Nettopp slik er det vel nå også, satt gjennom en system som innkjøpsordningen til bibliotek og kulturrådets kunstnerstøtte.
Det moderne gjennombrudd (1870)
Litteraturen definerer seg som noe annet enn politikk eller religion og akkurat som et kunstverk kan litteratur være et alternativ til fornuften, og derfor åpne oss opp for nye tanker, men med en relevans til leserne skaper de en relasjon
Dere husker vel det Georg Brandes (1870) sa, om å sette problemene under debatt», og med det mente han problemer der folk kan gjenkjenne seg i, tendenslitteratur (samfunnskritisk og realistisk litteratur). Her var det de fire store (Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie kom sterkt på banen).
At litteraturen både kan åpne opp og være et alternativ til fornuften og sette problemene under debatt sier noe om litteraturen sin verdi, sin kraft – den gang da, og i dag.
I dag har jeg valgt et tekstutdrag fra en roman som jeg selv har jobbet med tidligere (Foredragom psykisk helse i litteraturen).
Jule-te og julekaffe serveres, en sky av kanel og nellik sprer seg ut i rommet, men de store tunge snefnuggene vi drømmer at skal dale ned, er erstattet med sludd som truer med å gå over til regn. Vi møtes siste gang før jul.
Den første teksten er fra Camilla Gibbs debutroman «Ord uten lyd»
Jeg starter med å lese om Thelma:
«Jeg har bestemt meg for aldri å bli kvinne. Bestemt meg for at jeg vil være tynn og liten og stiv som en pinne og gjemme meg på steder som ikke kan sees fra verden.
Jeg dagdrømmer mye om å være en istapp. henge ned fra takskjegget og se på verden, dryppe vekk og bli til et vannaktig inget om våren. Jeg vil komme og gå som vinteren, være taus, kald og utilgjengelig, klar som krystall, Inget blod, ingen egg, ingen mage, ingen bryster, ingen klør, ingen sukking, ingen bikkjer pesende oppå meg»
«Han vet ingenting. Jeg vokser, forvandler meg, blir hard som is og like skinnende og vakker og klar som rent vann. Beundret og utilgjengelig. Strålende og ren. Krystallklar, perfekt og elsket. Jeg synger lydløst. Isolasjon og avstand gjør meg trygg. Ingenting er her. Ingenting mellom meg og himmelen. alt er der nede. Alt dør der nede.»
Jeg leser teksten (utdraget) to ganger. Den er kort, men sterk.
Meg: Hvilke tanker gjør dere etter å ha hørt dette utdraget to ganger?
Gro: Bare tittelen er jo sterk, den bet jeg meg merke i «Ord uten lyd».
Meg: Kommer noe fra tittelen igjen i teksten?
Gro: «Jeg synger lydløst»
Siv: Det virker verken som hun vil bli sett eller hørt. Hun vil være tynn og liten, og gjemme seg på steder som ikke kan sees fra verden.
Knut: Og personen vil helst forsvinne, hun vil være en istapp som smelter. Det oppleves som det er lydløsheten og isolasjonen som er idealet hennes. Hun skriver at isolasjon og avstand gjør henne trygg.
Siv: Ja, akkurat på den måten kan jeg rett og slett ha det når jeg ikke har det bra. Vil helst være alene.
Gro: Ja, slik tror jeg nok mange er. Det er vel en beskyttelsesmekanisme.
Knut; Hva menes med «Han vet ingenting», hvem han er det?
Jeg: Siden dere her får kun utdrag fra teksten kan jeg jo fortelle at det er faren til Thelma som er «han».
Knut: Teksten blir nesten enda sterkere når vi vet det.
Gro: Ja, nå kan det jo virke som det ligger et overgrep her synes jeg. Det at hun ikke vil bli kvinne! Nå ble denne teksten veldig tung.
Siv. Hun vil ikke være mye av seg selv, hun vil ikke være kvinne, ikke ha bryster eller egg. Og hun drømmer om å bli krystallklar, perfekt og elsket. Jeg får veldig omsorg for henne. Hun må ha det veldig vondt. Det virker som hun vil bli kvitt hele seg selv.
Knut: Og det virker som hun mentalt og følelsesmessig forlater denne jorden. Det er vel en teknikk man lærer seg om man har det vondt. Jeg husker jeg som guttunge evnet og dra langt avsted i tankene for å bli kvitt tankene på broren min som døde da jeg var liten. Jeg lagde av og til en slags forestillingsverden….
Jeg leser et par utdrag til fra romanen, og velger å slutte med et kort utdrag fra del to i boken som er fra da Thelma har kommet på psykiatrisk klinikk, der vi møter en form for forsoning.
Jeg tenker på ordbruk. Jeg skal holde et foredrag over nyttår flere steder, foredraget skal handle om litteratur og dens nytteverdi. I dag tidlig satt jeg meg ned for å sende ut tekst og bilde som skulle brukes av oppdragsgiver. Jeg leste mine egne ord som jeg nesten sendte av gårde.
Nytteverdi
«Nytteverdi» jeg kjente på det ordet, og tenkte at – det kan jeg jo ikke bruke, ordet nytteverdi har noe kjedelig og grått over seg, som en hverdag helt uten solgløtt eller glitter på seg,? Hm, men unyttig er den jo ikke – det mener jeg da virkelig ikke at den er! Så hvordan skal jeg formulere meg? La meg tenke; hva er litteratur for meg ?
Musikk, rytme, rom
Jo, det er en varm og trygg hånd. Litteratur er musikk, rytme, rom. Litteratur kan så absolutt lyse opp noe og vise vei. Den kan oppleves morsom, viktig og interessant.Ikke minst uttrykker litteratur det jeg føler som jeg selv ikke klarer å ordlegge meg godt om.
Magi, drømmer, visjoner
Hva er summen av dette da tro? Magi?
Det faller ikke naturlig for meg å bruke det ordet. Ord som «magi», «visjoner», «drømmer» er ord som føles kunstig i mitt vokabular. Men uvirksomhet, og det unyttige – det elsker jeg, det sier jeg i alle fall til meg selv med jevne mellomrom (akkurat nå får jeg ikke det helt til å stemme, men jeg vet jeg sier det).
Livsviktig? Er det det den er? Nei, jeg kan vel ikke si det heller – eller?
Hva gjør litteraturen med oss?
Jeg er opptatt av hvordan litteratur påvirker oss følelsesmessig, hvordan påvirker den vårt syn på sykdom, helse, samfunnstrender og sosial klasse? Hva er det i litteraturen som gjør at vi blir påvirket av den? Hva er det som gjør at vi lar oss forstyrre og berøre av den?
Uansett, jeg er altså mer opptatt av hva litterære verker gjør, enn selve fortolkningen.
Men forresten, er det egentlig en motsetning mellom disse to?
Jeg ender opp med å bruke ordet litteraturens kraft, det synes jeg omfavnet og åpnet opp så fint, – i motsetning til nytteverdi som jeg startet opp med.
Er du en av dem som trenger meningsfylt påfyll i disse dager?
