Litterære pusterom – Shared Reading for større livskvalitet

IMG_6108
Fornøyd gjeng etter å ha fullført  leselederkurset i Steinkjer. Litterære pusterom – Shared Reading for større livskvalitet

Bildene er fra helgekurset  LITTERÆRE PUSTEROM – SHARED READING FOR STØRRE LIVSKVALITET (fra fredag til søndag (27. september – 29. september). 

Prosjektet «Litterære pusterom for større livskvalitet» er i gang, og vi kan invitere til dette kurset for å bli leseleder. Kurset er på 18 timer fordelt over tre dager, kl 10 – 17 alle dager. Kun 12 plasser.

I løpet av kurset vil du blant annet lære om:

Hva som kjennetegner Shared Reading-metoden, og bakgrunnen for metoden.

Valg og forberedelse av tekst

Høytlesningen, funksjon og teknikker

Hvordan bli bevisst rollen din som leseleder

Hvordan komme i gang med grupper

Om prosjektet «Litterære pusterom – Shared Reading for større livskvalitet» og om oppfølging etter kurset.

Du kommer til å få oppleve Shared Reading i praksis og gjøre øvelser og oppgaver som forbereder deg på rollen som lesegleder.

Hva er Shared Reading 

Shared Reading er høytlesning av litteratur i en gruppe, etterfulgt av samtale som ledes av gruppeleder. Shared Reading er en litterær, personlig og sosial opplevelse. Det handler om gleden ved å lese, og gleden ved å dele opplevelsen av en tekst i fellesskap.

Kurset

Kurset er for alle som har en kjærlighet til litteratur og er opptatt av menneskers vekst. Kurset er åpent for bibliotekarer, litteraturinteressert helsepersonell og frivillige som har avtale om å lese på institusjoner.

Vi ønsker å rekruttere kursdeltakere som vil holde Shared Reading lesegrupper etter kurset, som sertifiserte leseledere.

Metoden

Metoden ble først utviklet i England av The reader organisation.

Leserne er den norske søsterorganisasjonen til The Reader i England og Læseforeningen i Danmark. Organisasjonen jobber for å spre Shared Reading i Norge og er en viktig samarbeidspartner i prosjektet.

Sparebankestiftelsen SMN har støttet prosjektet med tre millioner kroner. Møre og Romsdal (1. november – 3. november) og Trønderlag (15. november – 17. november) står for tur!

Meld din interesse/ta kontakt med : Kariho@tronderlagfylke.no 

Kirsten Muhle og Kari Hortman kursholdere Shared Reading
Kirsten Muhle og Kari Hortman etter leselederkurs. Litterære pusterom – Shared Reading for større livskvalitet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stråets lengde

«Fryd ligger og venter på deg rundt neste sving» Stemmen til Anne Grete Preus fyller det store kulturhuset, med relativt få fremmøtte. Desto mer fylte stemmen oss som var der.

Anne Grete Preus døde 25. august og ble begravet noen dager etterpå. Snaue tre uker etter kommer hennes bror Hans Ragnar Preus til Porsgrunn for å motta Bjørg Vik prisen på vegne av søsteren.

Det var en helt spesiell og ladet stemning da han kom frem på scenen. «Det var ikke lett å høre stemmen hennes slik» begynte han.

Han delte noe stort med oss, noe personlig og fint. Han fortalte hvor mye det hadde betydd for Anne Grete Preus og få denne prisen. Hun hadde blitt oppløftet av det, hadde satt seg som mål å forsøke og komme for å motta prisen selv.

Han fortalte at den siste tiden på sykehuset hadde de snakket mye om prisen, og flere ganger hadde han lest ordlyden som var kriteriet for å få prisen. Hun hadde satt så pris på det. Blitt glad og stolt.

Det ble så nært og fint. Han var selvfølgelig preget av hele situasjonen. Det var vi som var til stede også, vi ble så takknemlig over at han kom, at han delte, broren, ikke en presseansvarlig eller en annen.

Noe av det fine han fortalte vil jeg sitere:

«For Anne Grete var det aldri snakk om å trekke det lengste strået, det handlet aldri om det. Det handlet om lengden på strået». 

Bjørg Vik-dagene 2019
Anne Grete Preus ble tildelt årets utgave av Bjørg Vik-prisen, før hun gikk bort august 2019

Arbeiderlitteratur eller Verdenslitteratur?

Biblioteket og Litteraturgarasjen ønsker velkommen. Det er fredag kveld på biblioteket i Porsgrunn. Klokken er 19.  Amalie Kasin Lerstang, Jan Kristoffer Dale og Stian Johansen stempler inn for «Kveldsskiftet».

Forfatterene er invitert for å snakke om bøkene sine som alle tar utgangspunkt i et  industri -og arbeidersamfunn med et tidsspenn på godt og vel hundre år.

Jan Kristoffer Dale fra Froland fikk Tarjei Vesaas debutantpris i 2016 for ”Arbeidsnever”. Den fikk også Amalie Kasin Lerstang i 2014 for sin roman ”Europa”. I fjor ga hun ut diktsamlingen ”Vårs» om arbeiderbakgrunn og oppvekst på Notodden, og Stian Johansen fra Skien har skrevet om besteforeldrene som flyttet fra Trøndelag til jobb på Hydro i ”Norge og Døden”

Jan Kristoffer Dale stiller spørsmålstegn ved bruk av begrepet arbeiderlitteratur
Engasjerende samtale om arbeidsnever og identitet, men også om å settes i bås.
Porsgrunn Litteraturfestival
Per Erik Buchanan Andersen og Stian Johansen

Jeg har hørt Amalie Kasin Lerstang tidligere og har også hatt nærlesing av VÅRS hos Litteratur for alle i arrangementet «Les dikt», hun er klar og interessant å høre på. Diktsamlingen står høyt i kurs. Arbeidsnever har jeg også lest og likt, og felt tårer over, mens Stian Johansen ble et nytt fint bekjentskap.

Amalie Kasin Lerstang:   Det er to krefter som har drevet landet fremover : arbeiderbevegelsen, og en annen annen kraft, nemlig kvinnekampen – ikke oljen.

Det ble en interessant samtale. Forfatterene snakket om på hvilken måte oppveksten i et arbeidersamfunn har preget stedets og personens identitet og politiske engasjement.

Forfatteren bak Arbeidsnever Jan Kristoffer Dale skriver tettest opptil i dag, og stilte spørsmålet om hvorfor litteraturen han skriver skal settes i bås, hvorfor arbeiderlitteratur, han ønsker å skape litteratur og kunst, på lik linje som andre forfattere. Han ønsker å skape litteratur som folk kan kjenne seg igjen i, uten referanser til et f eks akademisk miljø. Det finnes for lite litteratur for hun som har jobb som renholder, mener han sterkt, og fortsetter at arbeiderlitteratur er et politisk oppheng.

Publikum i salen hadde også meninger om dette, og mente at arbeiderlitteratur var noe de kunne identifisere seg over og bli stolt av, at begrepet kunne ha en positiv og oppbyggende ordlyd, men det ble også sagt fra salen at Charles Dickens blir omtalt som Verdenslitteratur, ikke arbeiderlitteratur.

Stian Johansen som tidligere har gitt ut diktsamlinger og som også jobber på bibliotek i Skien  har nå skrevet sin første prosabok. Bakgrunnen var at han fikk høre fra moren sin at hans mormor ble sendt fra familien sin som 10-åring fordi de ikke kunne fø på henne lenger, og hun skulle jobbe. Han fortalte at han da begynte å undersøke sin mormors reise, og at det var slik «Norge og Døden» ble til. Han understreket forresten at dette var en roman, men kunne fortelle, med et smil, at moren hans sa; «jeg visste ikke at du visste» da hun hadde lest boken.

Avslutningsvis fikk vi gode høytopplesninger av forfatterne.

Samtalen ble fint og ledig ledet av Per Erik Buchanan Andersen fra Litteraturgarasjen.

 

Ljodahått

Jeg vet ingen ting om bandet, vet kun at det er en slags litterær konsert, tonesatte dikt. Etter første låta er jeg solgt.

Plystrende kommer de inn, vrimlet rundt oss. De er mange. De plystrer, og de plystrer.

Vi skimter sortekledde, kule skikkelser som finner plassene sine på scenen.

Rommet hvor vi sitter er intimt, det er Sal 2 i kulturhuset Ælvespeilet  i Porsgrunn. Det er mørkt, og det forblir mørkt.

Ord, lys, grafikk, tegninger kommer opp på veggen bak – dette kommer og går.

IMG_5834

Navn på dikteren kommer til syne, og noen ord fra teksten som fremføres og synges  – illustrasjoner og tekstutdrag blir stående en stund, det er fint, vi får ro til å ta inn inntrykkene, samtidig som musikken har et voldsomt driv og en intensitet.

Tankene går til Nick Cave, Leonard Cohen og Kaizers Orchestra, Linda som sitter ved siden av meg sier hun får assosiasjoner til Tom Waits, altså en skikkelig blanding av  musikalske stiler. Viser, Rock, jazz, og mere til.

Tekstene synges på norsk, men bandet har både franske og tyske karer med seg. Det er en effekt i det at det er tyske og franske stemmer som synger de norske diktene også. Understreker vel kanskje det universelle i dem.

De er rågode formidlere, de leverer nærmest en forestilling. 

Dette er bra, og morsomt, og rørende. Nært og ekte. Norskt og unorskt.

Edda, Håvamål. Så noe fra Tor Ulven og Olav H Hauge. Den mer ukjente Olav Nygård til Henrik Ibsen.

Hør på Astrid Hjertnæs Andersen  Hestene står i regnet

Kommer disse talentfulle mennene til en scene i nærheten av deg,

ikke vær i tvil. Løp  og få en fabelaktig opplevelse!

På scenen sto  disse syv karene; Magne Håvard Brekke, felespiller og sanger.
Hans Jørgen Bjørnstad er en norsk bassgitarist og vokalist, Etienne Bonhomme, fransk trommeslager og vokalist.  Ståle Caspersen, norsk  musiker på torader, akustisk gitar, piano og sang. Eirik Mannsåker Roald,  norsk cellospiller, og sang.
Vidar Osmundsen, spilte el-gitar og  piano, og sang. Rainer Süßmilch  var tysk, spiller flere instrumenter som trompet, munnharpe, piano, – og vokalist!

(Jérôme Meyer-Bisch, var fransk og den som står bak tegninger, grafikk og projeksjoner og Philippe Moja, også fransk  – lyddesigner.)

Kommer disse musikerene, performance artistene og poesifolka  til en scene nær deg. Kom deg dit!

 

Bjørg Vik-dagene

I går toget jeg en halvtime, fra Sandefjord til Porsgrunn. Målet var festivalåpningen av Bjørg Vik-dagene på Porsgrunn bibliotek. Dette er andre året jeg besøker festivalen.  I fjor hadde jeg  virkelig gode og interessante opplevelser, så forventningene var høye. Jeg gledet meg skikkelig. Hittil har forhåpningene blitt innfridd!

Litteraturdagene i Porsgrunn skal presentere og rette blikket på kortformen i norsk litteratur. Novellen, poesien og kortere tekster. Et gjennomgående tema i alle arrangementer er “Den sterke stemmen.” Mariann Eriksen (kultursjef i kommunen) ønsket velkommen med disse ordene, og hun la vekt på hvor viktig det var med de litterære opplevelser, skape rom for undring og debatt, og ikke minst den gode samtalen. (Livet er fantastisk tenkte jeg da:)

Gjennomgående tema under Bjørg Vik-dagene er jentekraft.

Astrid Borchrevink Lund og Per Erik Buchanan Andersen fra Litteraturgarasjen, er initiativtagerne til Porsgrunn litteraturfestival (siden 2015) og samarbeider med flere (Telemark Fylkeskommune, Porsgrunn kommune og kulturhuset Ælvespeilet  – og Porsgrunn bibliotek) samt  «Kvindernes Læseforening » .

Representant fra Leseforeningen sammen med Litteraturgarasjen fortalte om litt hva som skulle foregå disse dagene, og om initiativet til denne flotte festivalen. De ga ordet videre, 5 jenter entret senen for å lese fra en antologi «Ordskjelv» der 13 jenter fra Porsgrunn  mellom 13-16 år har bidratt med tekster i samarbeid med den kulturelle skolesekken og  forfatter har jobbet frem noen veldig fine tekster.

Bjørg Vik-dagene åpnes her av Mariann Eriksen
Mariann Eriksen som er kultursjef i Porsgrunn ønsker velkommen til åpningsarrangementet under Bjørg Vik-dagene.

Jentene skapte gode bilder og hadde satt ord på stemninger og følelser. Håper virkelig de fortsetter å bruke stemmene sine!

Bjørg Vik-dagene Porsgrunn 2019
5 jenter leste fra antologien Ordsjelv under festivalåpningen av Bjørg Vik-dagene.

 

Maria Kjos Fonn og Marta Breen skulle stått sammen på scenen, men Maria Kjos Fonn var blitt syk og Marta Breen kom alene for å holde det som kalles Bjørg Vik-foredraget. Jeg har hørt Marta Breen noen ganger før, og setter alltid pris på blikket, vinklingen og arbeidet hun gjør.

Virginia Woolf
Kraftige stemmer blir trukket frem i Marta Breens foredrag som åpnet Bjørg Vik-dagene i Porsgrunn

Foredraget til Marta Breen var en påminnelse om hvor langt vi har kommet, – og ikke kommet hva gjelder likestilling mellom kjønnene. Med boken «Om muser og menn» som bakteppe for foredraget, guidet hun oss gjennom deler av kulturhistorien og på hvor selvfølgelig det har vært at mannen har fått et så stort albuerom og vært med på å bygge opp strukturen i samfunnet vårt, – nettopp basert på at mannens plass i solen.

Beslutninger tatt på såkalt kunnskap om biologi som at ; kvinner skal ikke stimuleres intellektuelt/utvide hjernen for da skrumper livmoren, og de vil ikke kunne føde barn,   eller religionen som har blitt formidlet og tolket  av menn gjennom tidene, og som også var delaktig i det å ikke la kvinner få være hovedperson i eget liv.

Jentekraft
Marta Breen holdt åpningsforedraget til Bjørg Vik-dagene i Porsgrunn

Tusen takk for god opplevelse i Porsgrunn bibliotek.

 

 

Hverdagsliv på kontoret

Litteratur for alle
Søster-hund er med på jobb

Jeg blar i gamle utklipp og finner tilbake til en artikkel jeg har lest og referert fra tidligere, og som er en av mine innganger til hva jeg brenner for. Jeg leser en eldre studie fra 2005 i Tidskriftet for Den Norske legeforening. Dette er en artikkel der forfatteren skriver at: «skjønnlitteratur kan gi leger innsikt i legerollen og i pasienters erfaring av sykdom. At en faglig kobling mellom litteratur og medisin kan gi nye perspektiver for klinisk medisin og lege-pasient-forholdet. Årsaken er at litteratur skildrer sykdom i en sosial og kulturell sammenheng, noe kan gi innsikt i pasienters erfaring av sykdom». 📃📑

Dette er noe som vi som leser en del litteratur ikke har så vanskelig med å forstå, for i skjønnlitteraturen får vi tanker, følelser og opplevelser av fysiske og mentale tilstander beskrevet i rene ord og ikke faguttrykk, og til og med av mennesker som har som yrke og formulere gode setninger om ting vi andre ikke har helt den samme kompetansen til (i alle fall om vi ikke øver). 🗒

Her har kyndige forfattere satt ord på hvordan vi kan oppleve livet med dets nedturer (og selvfølgelig oppturer).

Han som satt ord på dette først for meg var forfatteren Jan Inge Sørbø. Han kom ut i 2013 med «Til trøyst. Å gje språk til psykiske kriser». Samlaget. Her tar han for seg noen av forfatterene som har behandlet temaer knyttet til psykiske lidelser og kriser. (Denne boka anbefaler jeg omtrent en gang i året).

Har du noen tanker om dette så skriv gjerne en kommentar. ✍🏼

Om å skrive litteratur

Se for deg at du sitter ved et bord, la oss si at det sitter fem – seks andre rundt det samme bordet. Tekoppen er fylt og en gruppeleder ber der lukke øynene, puste med magen og senke skuldrene, og lytte.  Så leser hun en  tekst høyt. Et dikt kanskje.  Og den leses en gang til.

Teksten er ikke tilfeldig valgt, den har sammenheng med hvor vi skal med skrivingen.

Alle som er her har en vilje, en lyst, et ønske eller et mål med å sette noe i  bevegelse gjennom skriving. (At noe produseres hver gang garanteres).

Gjennom denne tiden du tilbringer sammen med de andre skal en bit av det livet du har levd omdannes til litteratur. Målet ditt er å skrive litteratur.

Sammen med de andre rundt bordet forsøker du å finne din stemme.

Du er ambisiøs og blir inspirert av å møtes slik, annenhver uke, hos Litteratur for alle.

813A55D9-6795-4868-BA87-4F357AFA8A25.JPG

Er du interessert? Ta kontakt for å få en oversikt over møtene,  eller sjekk ut tidene på facebooksiden; Litteratur for alle. 

 

 

Lytt til lyrikk

May Haraldsen og jeg leser gjerne dikt for hverandre, og gjerne for deg.

På lørdag kl 12 inviterer vi deg til å bli med nærlese «Med øksene dei hausta inn» av Sigmund Løvåsen.

May Haraldsen og Kirsten Muhle

Du kan lese om May og meg her: Les dikt! og om diktene: Har du høy puls, høyt blodtrykk og glemmer og puste med magen? Da er dette diktsamlingen for deg.

Hund som ser ned

»Jeg vet ingenting om hvordan livet skal leves, holdes. Jeg har bare lest noe, det brenner opp som papir i ovnen, bokside på bokside om andres liv, jeg har ikke kjent det, lagt det inni foldene på kroppen min»

fra «Hund som ser ned»

Mennesker prater, vrimler og ler, og noen er på vei hjem. De, og jeg, har vært til stede på boklanseringen til Line Nyborg. Liselotte ønsket velkommen, Merete Klingen og Katja sang. Redaktøren Marte fortalte litt om prosessen hun hadde vært en del av.

Vi spiste nydelig mat og det var fest i glassene. 

Så leste Line leste høyt fra sin splitter nye bok  «Hund som ser ned». Den var så fersk at forfatteren selv ikke hadde holdt i den. Hun leste noen sider. Mange ble berørte da. Det blir servert deilig mat, deilig champagne og vakker musikk, men dette var høydepunktet vi hadde kommet for.  

Det kom mange fine folk som ville være med på dette, vi måtte sette frem ekstra krakker, og kanskje noen til og med måtte stå, men det gjorde ikke noe fordi det ble så fint.

På bilde over:

Line Nyborg signerer bøker.

Redaktør Marte Finess Tretvoll fra Cappelen til venstre, og gjester har begynt å komme i bakgrunnen. 

Har du høy puls, høyt blodtrykk og glemmer og puste med magen? Da er dette diktsamlingen for deg.

fullsizeoutput_264f
Foto: Sandefjord, Vestfold.

Jeg vil fortelle deg om en stille og vakker diktsamling, en diktsamling som gir god hvilepuls, og får deg til å  puste med magen – om du er av den stressede typen.

Er du egentlig av den mer rolige og betraktende typen, men ikke helt har følt at du har «vært til stede» i det siste,  vil  denne diktsamlingen være noe for deg.

Diktsamlingen heter:  Med øksene dei haustar inn og er skrevet av Sigmund Løvåsen.

Det er vakre naturdikt, helt nedpå, skikkelig «jorda». Forfatteren er vokst opp i Trysil, og bor nå i Oppland, ikke noe bygutt akkurat –  og det kjenner du når du leser. Du kjenner den ru eika, du hører ospen og ser meitemarken for deg i disse diktene.

Diktene er enkle å lese og forstå, men så har de likevel noe mer med seg. Noe å fundere på, stoppe opp og tenke over. Skikkelig poetisk og fint om natur,  om dyrene og om menneskene som lever i, og med den.

Om forfatteren

Sigmund Løvåsens ble født i 1977. Han debuterte i 2003 med romanen «Nyryddinga» som han fikk både Tarjei Vesaas debutantpris og P2-lytternes romanpris for. Romanen «Brakk» kom ut i 2006, «Mamsell Iversen» i 2009.

Han har også gitt ut skuespill i bokform; «Daga» i 2004, «Vente på fugl» i 2009, og «Vid din sida» i 2011.

I 2012-2017 var han leder i Den norske forfatterforening, og i fjor høst kom han altså med denne diktsamlingen. Nå vet jeg han skriver på en biografi om Kjell Aukrust.

Senk skuldrene; les: 

Kor djup er ein åker

Kor djup er ein åker

Kanskje så langt ned som plogen går

Og kor langt ned går eigedomsretten?

Gjennom kontinentalskorpa eller til og med øvre mantel?

Kor langt ned i bakken går forresten allemannsretten?

For ikke å snakke om odelsretten

Kan eg ta undersida av ei newzealandsk åker på odel?

Eg har atten kyr på båsen, fjorten grisar, fem kubikkilometer med

mantel, treogfemti mål dyrka mark, kjerring og tre unger, godt med

flytande lava, og til vinteren skal eg ta ut tre hundre kubikk tømmer frå

skogen, kunne ein seie, sparke karsleg i traktordekket og spytte snusen

 

Kvile

Frå fjell ser eg åkrane ligge grøne og svarte langs elv og sjø

Beitemarkene strekker seg så langt opp i liene som

klauver kan bere dyr i berg

Det er menneske der nede på engene

Like små som mennesker alltid har vore

Dei dyrkar jord under sol og kviler i skugge

 

Eg vart til i desse menneska

Voks opp i åker ved elv

Dei let korn og gras spire mellom fingrane og nye menneskenborn vekse

i kroppane sine

Så kvilte dei i skuggane frå trea

%d bloggere liker dette: