Poesistunt

Når "May og meg" (Vi kaller oss det når vi leser dikt) setter oss ned sammen for å plukke ut dikt skjer det magiske ting, diktene kommer til oss. Vi har tidligere i prosessen hatt et møte hvor vi snakket løselig om temaer, så går vi hvert til vårt. Svermer foran hver vår bokhylle, blar i bøker, faller i staver, eller rister på hodet. Så møtes vi igjen. Da settes programmet. Vi leser høyt for hverandre, faller i staver, svermer over bøkene, eller rister på hodet. Akkurat passe langsomt og omstendig trer dagsprogrammer seg frem. Magi og magi, men dog - det blir et poetisk variert program som likevel har en linje i seg, en tynn rød tråd. Alle diktene appellerer til oss, snakker til oss på hver sin måte. De som ikke gjør det, får ikke være med.